Friday 18 May 2012

En midtsommernattsdrøm

Helt alene står jeg, omgitt av en endeløs rekke med mektige fjell. Vinden leker seg gjennom det gylne gresset. Jeg holder pusten selv om lungene higer etter luft. Jeg vil ikke ødelegge magien og rekker å tenke at dette øyeblikket vil jeg huske til jeg dør. Da er det er noe som beveger seg i øyekroken, jeg snur meg og ser rett på en hest. Jeg smiler for meg selv, trekker pusten dypt og fortsetter over den lille bakketoppen. Der står de andre og venter. Guiden Wilbert peker mot neste topp. En time gjenstår før vi vil nå dagens høyeste punkt på 4400 meter over havet. Vi er i Peru og har valgt en annen rute enn den klassiske inkastien til Machu Picchu. Utgangspunktet og målet er inkabyen Ollantaytambo Et knutepunkt for fjellfolk i flere hundre år og omgitt av høye fjell på alle kanter. Det er med andre ord nok å velge i dersom du ønsker å unngå turiststrømmen. Første dag kjører vi bil et stykke opp i fjellene, på smale, svingete og humpete veier. Ut av vinduet ser vi fjellveggene stupe under oss. Det er en lettelse da vi endelig er framme med liv og helse i behold! Wilbert sjekker at portørene får med seg alt. Det pakkes kopper og kar, mat, telt og stoler. Selv har vi fått tildelt en liten bag med plass til maksimalt 6kg som vi fyller med sovepose og varme klær, for om natten blir det ned mot null grader. Det tunge kamerautstyret legges strategisk i dagsekken sammen med regntøy og dagens rasjon med vann. Så bærer det av sted, og det i én retning, oppover.




Vi går sakte for dagen skal brukes til å bli mest mulig avklimatisert.
Vi passerer små landsbyer og enslige gårder. Tenk, her bor det folk! Forbi oss springer gjetere på lette bein med både geiter, hester og kuer på slep. Det føles urettferdig for oss som allerede ved drøye 2000m.o.h. begynner å puste som hvaler. Ved lunsjtider er vi fremme ved første campsite. Resten av ettermiddagen bruker vi til å utforske noen ruiner og få så mye hvile som mulig. Vi slår opp teltet rett ved en liten bekk, som er veldig idyllisk helt til vi skal legge oss. Da oppdager jeg at det sildrende vannet får meg til å tenke på det jeg vil aller minst, nemlig gå ut av den varm
e soveposen og ut på do. Jo høyere vi kommer, dess færre av både folk og fe. Den andre dagen er vi så og si alene. Bortsett fra hesten da som hadde tatt seg en tur på egenhånd.


Her oppe i 4000meters høyde er utsikten formidabel. Øynene får ikke nok og trette ben blir fort glemt. Sola steker mens vi taktfaste går videre. Vi tilbakelegger to topper på 4400m før vi begynner på dagens siste etappe. Og der, i det fjerne, helt ytterst på en fjellrygg skimter vi noe. Hva kan det være? – Det er ruinene etter det inkaene kaller for en Sungate. forteller Wilbert. En Sungate er en slags portal som ble brukt til både ofring og for å kontrollere de som passerte. Den ligger noen høydemeter lavere og det er utrolig hvor lett beina går nå som veien ikke lenger er oppover, men nedover. På veien stopper vi og nyter solnedgangen og rekker akkurat frem til campsiten før mørket tar over. Men det varer ikke lenge. For snart lyser millioner av stjerner opp på himmelen mens stjerneskuddene suser over hodene på oss.

Siste dag bruker Wilbert til å fortelle om inkaene og deres historie. Vi passerer flere ruiner og det må et trent øye til for å se at steinhaugen foran oss faktisk var en akvedukt, gravkammer eller et hus. Vel nede i byen feirer vi med en knallgul Inca cola mens vi venter på toget som skal ta oss til Machu Picchu. I morgen er det midtsommer, en spesiell dag for inkaene som tilber sola og for oss som er førstereis turister i dette fantastiske riket. Forventningsfull setter jeg meg på toget og tankene flyr over fjellene. Alt som skjer herfra er bare bonus. Jeg har allerede fått drømmen min oppfylt.  




FAKTA
Peru: Med beliggenhet midt i Andesfjellene byr Peru på mange opplevelser for den som er glad i natur og fjell. Høyeste fjell er Nevado Huascarán med sine 6768moh. Cusco som er inkaenes hovedstad er et godt utgangspunkt for turer. Her finner du en rekke turoperatører som kan bistå med det du trenger. Det anbefales å leie med seg guide, samt bærere og kokk. Turismen er en viktig del av livsgrunnlaget til menneskene som bor her. Husk å tipse etter endt tur både til guide, kokk og bærere. Og har du noe utstyr du kan avse setter de stor pris på det også. Peruanere er nysgjerrige folk og liker å høre om hva du driver med eller landet du bor i. Ta gjerne med bilder hjemmefra og vis frem. Husk også å spørre tilbake om familiene deres og interesser som favorittlaget i fotball. Ikke alle snakker engelsk, så det er en fordel å snakke noe spansk eller kunne noen gloser på det lokale språket quecha. Men som på alle andre steder, fingerspråk og smil er universelt og fungerer også her.
Høydesyke: Ollantaytambo som var vårt utgangspunkt ligger på nesten 2800moh. Symptomer på høydesyke kan oppstå allerede her. Høydesyke oppstår på grunn av manglende tilpasning til det lave oksygentrykket i store høyder. Symptomene øker jo høyere man kommer og påvirkes av hastigheten på oppstigningen, høyden som nås og høyden som en sover i er også med og bestemmer risiko. I tillegg er det store individuelle forskjeller hvordan kroppen reagerer. Vanligste symptomer er kvalme, hodepine, liten matlyst, svimmelhet og søvnløshet. Alvorlige grader kan gi synsforstyrrelser og bevegelsesvansker. Milde symptomer vil forsvinne hvis man stopper oppstigningen eller går ned til en lavere høyde og sover der. I verre tilfeller må den skadete fraktes ned til lavere høyde så raskt som mulig og tilføres oksygen.

Thursday 16 June 2011

Ukens quiz!




Hvilke nøtter kommer fra denne?

Premie til førstemann som svarer rett.

Sunday 12 June 2011

Siste dag i Quito

Siste dag i Quito og jeg er litt trist for alle jeg kjenner har reist videre. Lenge til vi ses igjen, men har hatt fabelaktige dager, så kan ikke klage. Ikveld bærer det videre til Lima, og da er vi mange igjen.

Igår dro Peter og jeg på dagstur til Cotopaxi. Vi skulle gå opp til 4800moh og deretter sykle ned ca 30km. Det tok ca 2timer å kjøre og med på turen var også 2 amerikanske latinojenter fra New Jersey.

På siste stopp fikk vi servert coca te. Jeg var skeptisk for magen min har ikke vært god, men det smakte som grønn te og skal være godt for å tåle høyden. Vi ble kjørt opp til 4400moh og jeg følte meg i fin form. Helt til vi kom ut av bilem. Det blåste så mye at jeg nesten ikke kunne stå på beina, tillegg var det tåke. Jeg var ikke særlig klar for å gå opp til toppen, men Peter klarte å vekke konkurranseinnstinket da han sa at jeg ikke kunne la disse to jålete NJ-jentene klare å nå toppen og jeg fra Norge skulle sitte igjen.... Så da var det bare å begynne ferden. Det er en av de verste naturopplevelsene jeg har hatt. Vi skulle gå ganske rett opp og litt galskap siden vi ikke var særlig aklimatisert. Vi kom fra Galapagos kvelden før. Det var ingen sti og fjellsiden bestod av sand som gjorde at du sank ned i hvert skritt. Pga den sterke vinden virvlet det sand fra alle kanter. Jeg hadde sand overalt, inkludert i munnen.Itillegg begynte det å regne. Men vi kom opp til slutt, det gjorde utrolig nok også de amerikanske jentene, men vi slo de dog med mer enn en halvtime!
Vi gikk så ned for å hente syklene og de var dessverre i veldig dårlig stand. Etter litt reperasjon så det ut til at vi skulle få bremsene til å fungere og vi satte utfor. Vi skulle sykle ca 3mil og etter noen km hoppet bakbremsen min av og med kun bratte grusveier kunne jeg ikke forsette. Peter sine bremser hang seg også opp. Vi stoppet derfor i veikanten og håpet at guiden og jentene snart kom kjørende nedover. Det begynte da å regne skikkelig og jeg tror jeg aldri har vært så kald og våt i hele mitt liv . Etter en drøy halvtime fikk vi stoppet en bil og fikk sitte på med de ned til der vi skulle bli plukket opp. Der var det sol og vinden var effektiv til å tørke klærne. Vi så ikke noe tegn til bilen vår og guiden. Etter en ny time med venting dukket endelig guiden og jentene opp. De visste ikke at vi hadde vært savnet engang, for jentene hadde blitt sittende på toppen i nesten 2timer da de hadde blitt kjent med noen lokale gutter og gikk ikke ned før guiden kom og hentet dem. Vi hoppet inn og måtte så kjøre et par mil tilbake for å hente syklene. Dere kan jo selv tenke dere hvor god stemning det var i bilen på det tidspunktet.....Tilslutt kom vi oss tilbake til Quito og etter en varm dusj gikk vi og spiste thaimat. Dette var visst dagen for dumme beslutninger for itillegg til at maten var dobbelt så dyr som alt annet vi har spist fikk vi itillegg diare. Sånn går det når man er lei av lokal mat....


Idag har jeg hengt rundt i Quito. Jeg begynte dagen i botanisk hage som var veldig flott. Siden formen min var middels ble jeg sittende i skyggen av et tre ganske lenge. Det er sol og 23grader. Da kom datteren til en av de ansatte bort for å underholde meg. Hun var så søt og skravlet ivei. Jeg skjønte ikke et ord og skulle så gjerne kunnet litt spansk for å snakke med henne. Jeg fant også ut at jeg har fisheye funksjon på det lille kameraet. Spørs om jeg kommer til å bruke noe annet heretter. Deretter tok jeg en runde i parken som var stappfull fordi det er søndag, det var parade med korps og drilljenter og masse kinesere som trente som sitt sedvanelig vis. Jeg dro så på reptilparken og fikk holde i en Boa. Det var skikkelig ekkelt. Den ville ikke strekke seg ut slik at jeg kunne få den rundt halsen og det var egentlig like greit. Håper jeg ikke møter flere slike på min vei videre.






Da får jeg suse ut til flyplassen, neste stopp Lima før Amazonas og Andesfjellene.

Galapagos - vilt, vakkert og vidunderlig

Da jeg kom til Quito møtte jeg et amerikansk par som akkurat hadde vært på Galapagos. De sa at turen var bedre enn man kunne forestille seg. Og akkurat slik var det.
Denne gangen satser jeg på at bilder sier mer enn ord














Thursday 2 June 2011

I midten av verden

Quito betyr i midten av verden og stammer fra menneskene som opprinnelig bodde her. De fulgte sola og skjønte at de bodde midt i verden, altså like ved ekvator. Quitoene som var små, muskuløse og hadde stor føtter og hender, holdt stand helt frem til 1453 da Inkaene inntok Ecuador. Men inkaene fikk ikke regjere lenge for spanjolene kom allerede i 1525 og har dominert siden. Frigjøringen fra Spania kom i 1820, men Ecuador var et attraktivt område pga Galapagos og oljen, så i 1941 var de i krig med Peru. Store deler av syttitallet var preget av militærstyret og demokrati ble igjen innført i 1979. Gnisningene med Peru varte helt frem til 1998 da en offisiell fredsavtale ble undertegnet.




Quito som ligger på 2850moh er et resultat av vulkanen Pichincha og har i dag nesten 2millioner innbyggere. Allerede i 1978 kom byen på UNESCO sin liste over verneverdige byer. Menneskene er hyggelige og imøtekommende og prøver å hjelpe selv om du ikke snakker spansk. De er vant til turister og det er trygt å bevege seg rundt på egenhånd. Gatene domineres av lave hus med små butikker, markeder eller restauranter. Alt er lite i Quito kjennes det som, mens gjestfriheten er desto større. Og tar du turen opp i fjellene vil du se at Quito strekker seg utover i et fargesprakende landskap av firkantete hus. Flyplassen ligger så og si midt i byen.

75% av befolkningen er katolikker og de er svært religiøse. I gamlebyen i Quito troner katedralen La Basilica som er den største av sitt slag på det amerikanske kontinent. Byggingen startet i 1883 og er fortsatt under bygging. Det sies at den dagen den står ferdig, da går verden under.









Utenfor Quito ligger Mitad del Mundo(midten av verden, ekvator) Allerede i 1736 ble en fransk ekspedisjon sendt ut med godkjennelse av den spanske kongen for å finne det nøyaktige punktet for ekvator. Stedet de beregnet seg frem til består idag av et monument. Imidlertid viste det seg at de hadde feilberegnet noe, vha GPS og satelittmålinger ble linjen linjen noen hundre meter. På det riktige linjen ligger idag et lite museum hvor du kan teste ut hvordan vannet renner, balansere et egg og se på soluret. Ved ekvator er dag og natt alltid like lange, men vår-og høstjevn døgn merkes ved at sola skifter fra å bevege seg på sørsiden til nordsiden.






Vil du på lengre turer anbefales det å besøke vulkanen Cotopaxi, den høystliggende aktive vulkanen i verden på 5897moh eller de varme kildene i Papallacta.

FAKTA
Offisielt navn: República del Ecuador
Hovedstad: Quito
Største byer: Guayaquil, Quito, Cuenca
Språk: Spansk er offisielt språk. Amerindiske språk snakkes også, hovedsakelig Quechua
Flateinnhold: 276 840 km
Folketall: 14,8 millioner (2010)
Befolkningsvekst:1,4 %

Kilde: UD landsider

Wednesday 1 June 2011

On top of Rio

På toppen av Corcovado fjellet 700moh skuer «Christ the Remeer», populært kalt Jesus statuen over Rio de Janeiro. Statuen ble ferdigsstilt i 1931, men den spetakulære ideen kom allerede 80år tidligere da den katolske presten Pedro Maria Boss ønsket å bygge et stort religiøst monument. Det var imidlertid for å feire Rio sin selvstendighet at den katolske kirken tok nytt iniaitiv til å få bygget et monument.
Den lokale ingeniøren Heitor da Silva Costa designet statuen, mens det var den franske skulptøren Paul Landowski som bygget den. Statuen er 30meter høy og står på en pidestall på 9,5meter. Den veier 635tonn. Statuen står med åpne armer som symboliserer fred og har hele Rio for sine føtter.


Du kan enten ta toget opp og ned eller kjøre bil til toppen. Togturen er en egen opplevelse for det er bratt og innimmellom trærne dukker det opp fantastisk utsikt.
Kilde: Michelin Guide Rio de Janeiro














Saturday 28 May 2011

Girl from Ipanema

Girl from Ipanema eller Garota de Ipanema er en kjent bossanova sang som ble et hit på 60tallet. Den har siden blitt gitt ut i utallige versjoner og ofte brukt i filmer. Den ble opprinnelig skrevet på portugisisk av Vinicius de Moraes. Den engelske versjonen kom senere og ble skrevet av Norman Gibel.
Ipanema er et fasjonalbelt område ved sjøen sør i Rio. Sangen er inspirert av den dengang 15år gamle skjønnheten Helô Pinheiro som bodde i dette området. Hun passerte daglig kafeen Veloso og her satt komponisten en dag og ble inspirert. Sangens populariet har gjort Pinheiro til stor stjerne.


Ordet Ipanema betyr opprinnelig "dårlig vann", dvs et dårlig sted for å fiske da bølgene bryter nære land. Men hvis du ikke er ute etter fisk i sjøen så er det nok annet å se på over vann. Travel channel kåret stranden til en av de mest sexy i verden.

Restauranten Garota de Ipanema ligger et kvartal fra stranden, her kan du drikke caipirinha(lime, sukker, cachaca og is) og spise picanha (kjøtt som stekes på bordet)
Adresse: Vinicius de Morais 49, Rio de Janeiro








GIRL FROM IPANEMA
(Vinicius DeMoraes / Norman Gimbel / Tom Jobim)


Tall and tanned and young and lovely
the girl from Ipanema goes walking
and when she passes
each man she passes
goes Aaah!

When she moves it's like a samba
that swings so cool and sways so gently
that when she passes
each man she passes
goes Aaah!

Oh - but he watches so sadly
How - can he tell her he loves her
He - would just give his heart gladly

But each day when she walks to the sea
She looks straight ahead not at he

Tall and tanned and young and lovely
the girl from Ipanema goes walking
and when she passes
he smiles
but she doesn't see
no she doesn't see
she just doesn't see...


*****

Kilde: Wikipedia